Med støtte fra Cultura Gavefond har vi i 2022 utforsket banantekstilnæringen for å se på mulighetene til å utvikle nye produkter med bruk av avfallsmateriale fra bananindustrien.
Banantekstil representerer en betydelig miljømessig mulighet innen tekstilindustrien, men det er fortsatt svært lite banantekstil som produseres sammenlignet med tilgang på råmateriale (bananpalmen). Da bananplanten vokser opp til 5 meter, men kun gir én innhøsting, resulterer bananproduksjonen i mye organisk avfall. Ved at bøndene kan selge dette fiberet videre får de en mulighet for tilleggsinntekt. Etterspørselen er derimot for liten til at dette gjøres på skala.
Banantekstil er ikke et nytt tekstil da det tradisjonelt har blitt brukt i sør-øst Asia og sørlige Stillehavet. Derimot har den tradisjonelle bruken av tekstilet blitt redusert og India er nå det største produksjonslandet for dette tekstilet. Denne produksjonen tilknyttes i hovedsak til silkeproduksjonen i India, der bananfiber blir brukt som et billigere alternativ til ekte silke.
Undersøkelsene rundt hvordan tekstilet kan brukes til flere forskjellige typer tekstilprodukter er fortsatt i en ung fase.
Under dette prosjektet har vi utført FoU rundt hvordan banantekstil kan brukes til flere typer produkter og dermed redusere agrikulturelt avfall som ellers blir til CO2 og andre gasser. I tillegg har vi undersøkt hvordan banantekstil kan veves i lokaltområde til bananplantasjen og dermed skape arbeidsmuligheter der.
Bananpalmen. Inni huden til stammene ligger de lange sterke fiberne. Bilde av Indo Naturals AS.
Prosessen
Innhøsting
Under innhøsting av bananer felles stammen og bananklasene kuttes av palmen. Bladene og stammen blir til organisk avfall. Dette organiske avfallet blir ofte lagt tilside for å råtne og i noen tilfeller brent. Etterspørselen etter banantekstil er lav, derfor går lite av det videre til å lage tekstil.
Vannbad
Avfallet som går videre til tekstilproduksjon blir først lagt i elvene rundt gårdene eller i små utgravde groper med elvevann, slik at fiberne, som senere blir brukt for å lage tekstilet, skal løsne fra stammen. Dette betyr at relativte store mengder vann er koblet til produksjonen, men vannet blir ikke tilsatt noen stoffer så vannet går tilbake til elven eller blir brukt til gårdsdriften når prosessen er ferdig. På bakgrunn av dette brukes lite vann totaltsett under prosessen til å lage banantekstil.
Spinning
Etter vannbad i 1-2 uker er det enkelt å skille fiberet fra resten av stammen. Fiberet blir fraktet til de samme møllene som lager bomull lokalt i området. Her blir det spunnet til et fiber svært lik silke.
Veving
Siden dette fiberet er svært lik silke blir det som oftest vevet av silkeveverne. India har en lang og stor vevtradisjon og håndveving foregår fortsatt i små landsbyer, spesielt i og rundt staten Bihar. Ved mindre kvantum blir tekstilet håndvevet slik det har blitt gjort i hundrevis av år. Ved større bestillinger maskinveves tekstilet, ofte på eldre vevemaskiner.
Veving av banantråd kan bidra til arbeidsplasser i områdene rundt bananplantasjene. Dette er ofte svært fattige områder som opplever mye migrasjon av unge mennesker som drar til byene for å finne arbeid.
Banansilke
Banantekstilet blir idag brukt til å lage et billigere alternativ til ekte silke. Dette silkealternativet blir sett på som en silke for middelklassen, mens ekte silke selges til de høyere klassene. Det gir hos noen, spesielt lokalt, negative assosiasjoner forbundet med banansilken fordi den ofte har blitt brukt til å lure kjøpere til å tro at de kjøper ekte silke. Denne negative assosiasjonen kan bidra til å gjøre det noe vanskeligere å jobbe med lokalbefolkningen i å utvikle nye produkter med banansilke.
Spinning og veving i silkelandbyen i Bihar. Bilde av Indo Naturals AS.
Status
Kostnader
Finansielt er banansilke rundt 400 ganger billigere enn ekte silke. Det er også noe billigere en lin, men dyrere enn bomull (ca dobbelt så dyrt) da bomull har såpass store skalafordeler.
Miljømessig er bomull et svært dyrt tekstil som bruker enorme mengder vann og landarealer for å dyrkes. Det er også en relativt sårbar plante som er avhengig av sprøytemidler og næring for å sikre overlevelse. Uten disse innsatsfaktorene (som ved økologisk bomull) blir det fort mer risikabelt for bøndene å dyrke bomull. De kan risikere å miste sine avlinger. Noe som fører med seg en høyere sosiale kostnad og muligens en lavere forventet inntekt. Hvis de da ikke økter utsalgspris for å dekke økt risiko.
Større finansielle kostnader tilknyttet banantekstil sammenlignet med bomull kan trolig reduseres ved skalering av produksjon av banantekstilet.
Banantekstilets egenskaper
Banantekstilet har likheter med ekte silke. Det er skinnende i stoffet og er mykt som silke (men ikke bomullsmykt). Banantekstil er også noe likt lin og bidrar til en nedkjøling effekt når materialet brukes i klestekstiler. Det er et svært sterkt materiale, som betyr at det kan brukes til å lage tekstilprodukter med lang holdbarhet og varighet.
Ved siden av å brukes som tekstiler er bananfiber også en svært god kilde til å lage slitesterkt papir med noe vannavstøtende egenskaper.
Nye muligheter
Som en del av dette prosjektet har Fredrik Kondrup besøkt veverne i områdene rundt bananplantasjene i Bihar i India for å undersøke muligheter for å bruke banantekstil til mer enn tradisjonell banansilke.
"Det var helt tydlig at veverne kun så på banantekstil som et billig alternativ til ekte silke og at det derfor var negativitet forbundet med det. Det er mulig banansilke har blitt brukt for å lure uvitende kunder som tror de kjøper ekte silke, og at det derfor er negativitet og usikkerhet tilknyttet tekstilet." Fredrik
Fredrik snakket med veverne om verdien banantekstil kan ha som et tekstil som er bedre for miljøet og samtidig har nye spennende egenskaper.
"Veverne så på det som dyrere enn bomull, og derfor har de ikke tenkt på det som et alternativ til å lage produkter bomull ofte blir laget av idag." Fredrik
Gjennom møter med veverne etablerte Fredrik et forhold til dem og de ble enige om å teste ut flere tekstilmuligheter med bananfiberne. Veverne lovet å sjekke om møllene kan produsere bananfiberne til andre typer tråd enn banansilketråden. Det skal også undersøkes videre mulighetene til å blande banantråd med andre naturlige fibre, samt å veve banantråden til tykkere tekstiler. Disse tre undersøkelsene vil gi bedre svar rundt mulighetene til banantekstil.
Dette prosjektet har i hovedsak handlet om å finne flere måter, enn banansilke, å bruke banan som tekstil. Derimot må det spesifiseres at bananasilke i seg selv også er et spennende produkt. Spesielt rettet mot veganere og andre som ikke vil bruke ekte silke da ekte silke har en del etiske problemstillinger.
Banantekstil: blandet med bomull på venstre og høyre side, 100% banan i midten (banansilke). Bilde av Indo Naturals AS.
Neste steg
Neste steg er at vi får tekstilprøvene fra veverne. Disse prøvene bruker vi da til å teste nye tekstilproduktdesign sammen med vår partner-syenhet i Himalayaene, der vi blant annet syr våre 100% hamp produkter.
Det er ønskelig at veverne i landlige India kan ta del i å utvikle nye tekstiler som er bedre for miljøet, og at de på den måten kan skape flere arbeidsmuligheter lokalt.
Tradisjonell veving opplever en redusert etterspørsel, og vevelandsbyer som den Fredrik besøkte vil trolig få utfordringer i årene som kommer. Innovasjon med banantekstil kan bidra til å skape ny etterspørsel og dermed gi flere økonomiske muligheter lokalt.
Vi var overrasket over at veverne ikke hadde mottatt flere forespørsler om å gjøre undersøkelser med banantekstilet. Vi tror det vil komme en økende interesse for dette.
Vevelandsbyen er relativt vanskelig å oppdage og å nå frem til da den er svært isolert. Grunnen til at vi fikk kjennskap og tilgang til den var på bakgrunn av våre kontakter i tekstilindustrien i India som kjenner kildene til tekstilene. Vi vil fortsette arbeidet med veverne og jobbe med å spre kunnskap rundt banantekstilet slik at vi forhåpentligvis kan skape etterspørsel. Dette må gjøres med varsomhet da vi ikke ønsker å ha negativ påvirkning på deres tradisjonelle veving. Det blir i bunn og grunn en balansegang som vi må ivarta på en god måte.
Skrevet av: Fredrik Ruud Kondrup, Daglig leder av Indo Naturals AS, til Cultural Gavefond.
